Argentums styreleder om kapitaltilgang og investeringer

Staten bør ikke alltid investere der private takker nei

Et velfungerende kapitalmarked kjennetegnes ved effektiv kapitalallokering til de investeringene som gir størst verdiskaping og sysselsetting. Det skal ikke være slik at statlige investorer skal investere der private ikke vil, når det innebærer å investere i fond eller bedrifter som ikke klarer å skape tilstrekkelige verdier. Lav avkastning er ikke en god rettesnor for statlige tiltak eller investeringer.

Jon Hindar. Foto.

I mars la Kapitaltilgangsutvalget frem sin rapport. Den påpeker blant annet at det investeres mindre i venturekapital (ofte kalt tidligfasekapital eller risikokapital) i Norge enn i sammenlignbare land som Sverige. Også målt i forhold til BNP. Mens ventureinvesteringene i Sverige i 2014-2016 var omtrent 0,025 prosent av BNP, var de om lag 0,015 prosent i Norge.

Denne forskjellen forklares av enkelte ved at det er for få venturemiljøer og for lite venturekapital i Norge. Utfordringen med en diskusjon om en eventuell kapitalmangel, er at en upresis analyse kan føre til feil tiltak. Faktum er at det hentes betydelig kapital av venturefond med utspring i Norge. Som det fremgår av Kapitaltilgangsutvalgets rapport er det i hele Europa bare Sveits som henter mer venturekapital (med over 0,7 prosent av BNP i 2006-2016) enn Norge (over 0,6 prosent i 2006-2016). Det er også like mange ventureaktører med opprinnelse i Norge som eksempelvis i Sverige, selv som Sverige er et betydelig større marked. Kapitaltilgangsutvalget konkluderer med at den norske venturekapitalbransjen er «preget av god samlet kapitaltilgang».

Årsakene til at vi har en situasjon med lavere ventureinvesteringer enn eksempelvis Sverige, kan være flere. Vi har tidligere påpekt at Norge og Sverige ikke egentlig er sammenlignbare: Venturekapital investeres i hovedsak i informasjonsteknologi og i life sciences. Dette er bransjer som, til tross for flere spennende enkeltselskapselskaper, står relativt svakt i Norge. Det er om lag tre ganger så mange bedrifter innenfor disse bransjene i Sverige som i Norge, og det er derfor helt naturlig at førstnevnte tiltrekker seg vesentlig mer venturekapital, også fra norske venturefond.

Gitt en målsetning om økte ventureinvesteringer her til lands, er det viktig å satse på tiltak som vil gi økt tilgang på investeringsobjekter. Slike tiltak kan være en betydelig større satsing på teknologi, realfag og forskning. Offentlige innkjøp bør også vurderes for å støtte innovasjon og gi nye bedrifter en sjanse. Det siste gjøres med stort hell i blant annet USA. Det tar tid før slike tiltak gir effekter, men det vil gjøre Norge mer attraktiv for både norske og internasjonale venturefond.

Likevel synes en hypotese om markedssvikt for kapitaltilgangen til mindre selskaper i Norge standhaftig. Det kan kanskje ha noe med at «markedssvikt» gir legitimitet til offentlig inngripen i et marked. Noen mener tilsynelatende at «staten skal investere der private ikke vil». Når det er svak avkastning i venture, noe som Kapitaltilgangsutvalgets rapport underbygger, er spørsmålet om dette skyldes markedssvikt og om det i så fall kan den rettes opp ved at statlige fond investerer der private ikke vil.

Svaret er nei. Problemet med hypotesen om markedssvikt for tidligfasebedrifter, er at kapitalmangel i den forstand at lønnsomme prosjekter underfinansieres, gjerne slår ut i høy, og ikke lav, avkastning. Er det lite kapital i et marked, vil de presumptivt mest lønnsomme prosjektene finansieres først. Er det lite kapital i en bedrift, vil bedriften tilsvarende prioritere de mest lønnsomme prosjektene. Svak avkastning i venture indikerer derfor, alt annet like, heller for mye enn for lite kapital. Eller at for mange venturefond som ikke er dyktige nok, har fått holde på for lenge.  I den forstand har markedet, og Argentum som investor, kanskje sviktet.

Kapitaltilgangsutvalget viser samtidig at avkastningen for rene oppkjøpsfond rettet inn mot små og mellomstore modne bedrifter er høyere enn innen venture, noe som kan være et tegn på kapitalmangel i segmentet for små og mellomstore bedrifter (SMB-markedet).  Disse selskapene er en meget viktig bidragsyter til etablering av nye arbeidsplasser, men får ofte ufortjent lite oppmerksomhet.

Informasjonsskjevhet mellom eksisterende og nye investorer blir ofte pekt på som en mulig årsak til markedssvikt. I den grad det foreligger markedssvikt, er det derfor en god strategi å ha kompetente investorer for å finne frem til de bedriftene og de aktive eierfondene som kan skape størst verdier. Argentums strategi er å bygge nettopp slik kompetanse og, om nødvendig, investere også der andre ikke vil, om vi har tro på at fondet klarer å skape verdier og arbeidsplasser. Høy avkastning er et godt mål på om dette lykkes. Slik bidrar Argentum til et mer effektivt og velfungerende kapitalmarked. Og med betydelig utbytte til vår eier.

Jon Hindar, styreleder i Argentum

Som publisert i Dagens Næringsliv 11.september 2018