Utløste salg på 1,8 milliarder kroner

Fem år etter at det aktive eierfondet Norvestor gikk inn i Abax, vokste selskapet og ble solgt for 1,8 milliarder kroner.

Foto: Unsplash

Abax-historien startet i 2009 i Larvik med et team på fem personer, og en idé om et digitalt produkt for små og mellomstore bedrifter. To år senere dukket selskapet opp på radaren til det aktive eierfondet Norvestor.

– Vi hjelper selskapene å vokse gjennom aktivt eierskap og styrearbeid i samarbeid med et ambisiøst lederteam som ønsker å skape noe. Norvestor brukte nesten ett år på å bli kjent med selskapet og de sentrale personene, og i 2012 kjøpte Norvestor 90 prosent av Abax, sier Are Stenberg fra Norvestor.

Han mener at Abax var en svært god investeringsmulighet.

– Det sterke gründerteamet fra Larvik hadde sett en nisje i markedet og definert et tydelig behov hos kunden. Selskapet vokste raskt, men hadde behov for en aktiv majoritetseier for å håndtere den videre veksten.

I 2012 telte de 85 ansatte, hadde nylig slått seg sammen med et annet selskap, og omsatte for 143 millioner kroner. Etter fem år med Abax i 2017 var de over 300 ansatte og omsatte for nesten 500 millioner kroner.

Idéen bak Abax

Are Stenberg og Henning Vold fra Norvestor Foto: Maria Amelie

Idéen bak Abax gikk ut på å lage elektroniske kjørebøker for yrkesbiler, slik at arbeidsgivere kunne få en oversikt over hvordan yrkesbilen ble brukt, også utover arbeidstiden.

– Før Abax kom med deres digitale løsninger, måtte håndverkere notere antall kilometer med penn og papir i en manuell kjørebok. Hvis bilene ble brukt utover arbeidstiden kunne det utløse betydelig straffeskatt fra myndighetene, sier Stenberg.

Abax løste det ved å installere et elektronisk sporingsverktøy i bilene og digitalisere loggføring og dokumentasjonskrav for arbeidsgivere og skattemyndighetene. Stenberg sier at teknologien deres ikke var unik, men i motsetning til mange andre aktører var Abax kvalitetsbevisst og profesjonell.

– Det kan være kontroversielt at du som arbeidsgiver skal spore dine ansatte. Men Abax hadde studert reglene og Datatilsynets krav nøye, og de visste nøyaktig hvordan dataene kunne brukes, og hva som skulle anonymiseres. På den måten kunne de også veilede arbeidsgivere og arbeidstakere i korrekt bruk av dataene.

Bjørn Erik B. Helgeland er medgründer i Abax. Han sier at å samarbeide med Norvestor ga dem nødvendig fokus.

– Før Norvestor kom inn ville vi gjøre alt og gjerne samtidig, men selskapet oppfordret oss til å si nei til del ting og fokusere mer avkastning. Sammen laget vi en plan og holdt stødig kurs mot en drøm som etter hvert ble til virkelighet, sier Helgeland.

Idéen bak Abax gikk ut på å lage elektroniske kjørebøker for yrkesbiler, slik at arbeidsgivere kunne få en oversikt over hvordan yrkesbilen ble brukt, også utover arbeidstiden.

– Før Abax kom med deres digitale løsninger, måtte håndverkere notere antall kilometer med penn og papir i en manuell kjørebok. Hvis bilene ble brukt utover arbeidstiden kunne det utløse betydelig straffeskatt fra myndighetene, sier Stenberg.

Abax løste det ved å installere et elektronisk sporingsverktøy i bilene og digitalisere loggføring og dokumentasjonskrav for arbeidsgivere og skattemyndighetene. Stenberg sier at teknologien deres ikke var unik, men i motsetning til mange andre aktører var Abax kvalitetsbevisst og profesjonell.

– Det kan være kontroversielt at du som arbeidsgiver skal spore dine ansatte. Men Abax hadde studert reglene og Datatilsynets krav nøye, og de visste nøyaktig hvordan dataene kunne brukes, og hva som skulle anonymiseres. På den måten kunne de også veilede arbeidsgivere og arbeidstakere i korrekt bruk av dataene.

Bjørn Erik B. Helgeland er medgründer i Abax. Han sier at å samarbeide med Norvestor ga dem nødvendig fokus.

– Før Norvestor kom inn ville vi gjøre alt og gjerne samtidig, men selskapet oppfordret oss til å si nei til del ting og fokusere mer avkastning. Sammen laget vi en plan og holdt stødig kurs mot en drøm som etter hvert ble til virkelighet, sier Helgeland.

Har skapt over 2000 jobber

Argentum kom inn på eiersiden i 2005 og har siden fulgt opp med investeringer i alle Norvestors nye fond. Argentum eies av den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet, og forvalter statens investeringer i aktive eierfond. Kapitalforvalteren investerer også kapital på vegne av private investorer.

Argentum har også i mange år investert i det norske venturefondet Verdane. Verdanes portefølje består av investeringer i suksesser som Boozt, EasyPark, Mustad, inRivery og Polytech. Ifølge tall fra Verdane har de skapt i overkant av 2000 arbeidsplasser gjennom å gå inn i nordiske teknologiselskaper og hjelpe dem å vokse internasjonalt.

Joakim Kjemperud

Joakim Kjemperud i Verdane Capital Foto: Pressefoto

Joakim Kjemperud fra Verdane sier at de følger aktivt med på et stort antall vekstselskaper i Norge, spesielt innenfor programvare og teknologi. De holder dialog med eiermiljøer og investorer over tid for å finne potensielle investeringsmuligheter. Slik fant de fram til selskapet Lingit, som utvikler lese- og skrivestøtte til dyslektikere.

– Vi kjøpte en portefølje med flere selskaper hvor Lingit var hovedinvesteringen. Det er et spennende teknologiselskap med et viktig produkt som hjelper elever å lese og skrive bedre. Det var et allerede solid selskap med et sterkt team, derfor har vi mest fokusert på å hjelpe teamet med å vokse videre, sier Kjemperud.

Nylig kjøpte de opp det britiske selskapet Claro, og doblet Lingit i størrelse.

– Det gir selskapet for første gang tilstedeværelse i utlandet med ledende posisjon i Storbritannia og sterk posisjon i flere andre europeiske land.

Kjemperud sier at de også har styrket styret med nye styremedlemmer med relevant kompetanse for å støtte Lingit i den internasjonale satsingen.

– Ikke minst har vi ansatt en svært dyktig CEO som skal lede selskapet gjennom den ambisiøse vekstplanen vi har.

Første livsvitenskapsatsing i Norden

Ingrid Teigland Akay. Foto: Maria Amelie

Gjennom sine investeringer bidrar Argentum også til opprettelse av nye fond som ventureinvestoren Hadean Ventures. Grunnleggeren av fondet Ingrid Teigland Akay, sier at deres strategi er å investere i europeiske oppstartsselskaper innen livsvitenskap og helseteknologi. Teigland Akay sier at man i Norden finner mange lovende selskaper som trenger hjelp til å vokse globalt.»

– Det er ingen tvil om at Norge og ikke minst Norden har alle forutsetninger for å bli globalt ledende innen helsesektoren. Vi har hatt årtier med betydelig statlig investeringer i forskning og fremvekst av et imponerende forskermiljø, sier Teigland Akay.

Joachim Høegh-Krohn, administrerende direktør i Argentum. Foto: Argentum

I 2017 kom Argentum på plass som første investor i fondet sammen med selskapets programinvestorer Varner-gruppen, Gjensidigestiftelsen og Oslo Pensjonsforsikring.

– I Norge bruker vi mye penger på forskning og utvikling innen helse, men vi trenger folk som Ingrid og hennes team som kan bidra til å fremme kompetanse på kommersialisering og internasjonal vekst. Det er ingen grunn til at norske helseselskaper ikke skal være verdensledende, sier Joachim Høegh-Krohn, administrerende direktør i Argentum.

På sikt planlegger teamet bak Hadean Ventures å hente inn opptil 900 millioner kroner som skal investeres i selskaper innen life science og helseteknologi.