Argentumprisen 2022: PE-eide selskap mer robuste under pandemien

Keyu Zang, en kinesisk student ved Handelshögskolan i Stockholm, er vinneren av Argentumprisen 2022. Her er han foran Stockholm, byen som har vært hans hjem gjennom pandemien. Nå reiser han til Sveits for å ta doktorgrad. – Jeg liker svært godt å bo i Sverige om sommeren, siden det ikke er for varmt og luften er frisk, sier han. Foto: Privat

Keyu Zang fra Handelshögskolan i Stockholm er vinneren av Argentumprisen 2022. Avhandlingen hans viser at PE-støttede selskaper i Sverige økte sine investeringer, ble tilført mer kapital, og mottok mer statlig støtte enn sammenlignbare selskaper da koronapandemien kom i 2020.

– Sammenlignet med Kina er jeg fascinert over hvor viktig rolle private equity spiller i den svenske økonomien og hvor modent markedet er. Jeg håper å ta med meg det jeg har lært hjem til PE-industrien hjemme en sang, sier Zang over Teams fra studentleiligheten i Stockholm.

Det regner i den svenske hovedstaden når Argentum snakker med Zang, hans favorittvær på grunn av den friske luften, noe som gjør ham mer produktiv. Han er vant til det varme og fuktige klimaet i Guangdong-provinsen i Kina, hvor han fullførte en bachelorgrad ved det kinesiske universitetet i Hong Kong, Shenzhen.

– Før jeg kom til Sverige, hadde jeg en praktikantstilling i et lite kinesisk PE-firma. Hver uke inviterte sjefen min eksperter til å diskutere fremtiden til halvlederindustrien i landet vårt og gi råd til porteføljebedriftene. Min erfaring her ga meg følelsen av at private equity kan hjelpe små og mellomstore bedrifter med å vokse raskt og styrke økonomien, sier Zang.

Han så til Sverige da han skulle ta mastergrad og ønsket å forske på PE-bransjen. Sommeren 2021 begynte Zang å jobbe ved The Swedish House of Finance, Sveriges nasjonale forskningssenter for finans ved Handelshögskolan. Her ble han forskningsassistenten til professor Per Strömberg, eller «professor Per» som Zang kaller ham, og førsteamanuensis Christian Thomann.

– Det var et stort forskningsprosjekt innen PE og vi hadde god tilgang til nyere data. Da pandemien plutselig rammet oss, bestemte jeg meg for å undersøke hvordan den påvirket ytelsen til PE-støttede selskaper i masteroppgaven min, sier Zang.

Effekten av PE mest synlig i hardt rammede bransjer

Oppgaven bygger på en britisk studie av ytelsen til PE-eide selskaper under finanskrisen. Fordi data om svenske private selskaper er lett tilgjengelige, var Zang i stand til å måle effekten og ytelsen til PE-fondene i porteføljeselskapene.

– Sammenlignet med 2008 forårsaket ikke pandemien systemisk skade på finanssektoren og en ny finanskrise. Den ledet til kortsiktig likviditetskrise og investeringsnedgang. Jeg finner bevis på at PE-fond hjalp selskapene sine med gjeldsfinansiering da pandemien rammet, i tillegg til at de skjøt inn mer egenkapital, forklarer Zang.

Effekten var mer fremtredende bransjer som var hardt rammet, slik som servering og reiseliv. I tillegg fikk mindre selskaper – definert etter samlet nettoomsetning – mer hjelp fra PE enn større selskaper.

Zang peker på noen faktorer som han mener reduserte den økonomiske skjørheten til PE-støttede selskaper:

– PE-forvaltere er fleksible, har kunnskap og ressurser i kriser, og kan kommunisere med myndigheter og banker. De reduserer informasjonsasymmetrien og gjør det lettere å stole på selskaper i sine porteføljer. PE-eierskap kombinert med økt statlig støtte har ført til at disse selskapene presterer bedre enn sammenlignbare selskaper uten slikt eierskap, sier han.

Gir innsikt i robustheten i PE-eierskapet

– Oppgaven viser at PE-eierskap er enda mer betydningsfullt for bedrifter som står overfor en tøff økonomisk periode. Totalt sett reduserte PE-fondene den økonomiske usikkerheten for sine porteføljeselskap under pandemien, sier Trond M. Døskeland, professor ved NHH og leder av juryen til Argentumprisen.

– Spørsmålet er interessant og aktuelt. Det undersøker de økonomiske beslutningene og resultatene til PE-eide selskap med en sammenlignbar gruppe bedrifter under pandemien. Svarene kan gi innsikt i hvor robust PE-modellen er overfor kriser, sier Døskeland.

Når det gjelder metoden som brukes for å bestemme forskjellen mellom PE-støttede og kontrollgruppen, må man implementere en riktig identifiseringsstrategi.

– Kandidaten utnytter det uventede negative sjokket fra pandemien for å identifisere hvor robust PE-modellen er for kriser. Zang ser ut til å gjøre det riktig. Man kan alltid diskutere om matchingen er tilstrekkelig, men det er diskusjoner som foregår de ypperste fagtidsskriftene, legger Døskeland til.

De andre jurymedlemmene var Hans K. Hvide, professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, og Tom Meling, postdoktorstipendiat ved universitetet i Chicago.

Doktorgrad i Sveits

Zang avslutter snart eventyret i Norden når han flytter til Sveits over sommeren. Der skal han ta en doktorgrad ved École Polytechnique Fédérale de Lausanne.

– Jeg skal uteksamineres fra HHS til sommeren, og jeg jobber fortsatt med professor Per for å bygge videre på funnene i oppgaven min. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før det kan kalles en akademisk artikkel. Jeg vil fortsette forskningen min i Sveits, sier han.

Nå har Zang søkelyset på doktorgraden. Han ser ikke for seg en karriere i private equity-bransjen når han er ferdig, men vil gjerne jobbe med den utenfra.

– Jeg vil fortsette å forske på bransjen for å se hvilke fordeler den gir til økonomien og hvordan slikt eierskap bør utøvels for å unngå mulig finansiell risiko.

– Du har skrevet om effekten av pandemien mens du har stått i den selv. Hvordan har det vært?

– Jeg tilbrakte mesteparten av tiden i leiligheten min. Været var iskaldt om vinteren, og jeg var ganske lei. Lyspunktet var øktene mine med professor Per annenhver uke, hvor han fikk meg til å holde korte presentasjoner for å finne ut hvor jeg trengte å forbedre oppgaven min. Jeg håper vi kan fortsette samarbeidet i årene som kommer, avslutter Zang.

Postet 1.07.2022